Skilt i serie DA (Oslo)

DA-serien er Oslos kjennemerke. Da det moderne systemet med to bokstaver og fem sifre startet i 1971, fikk hovedstaden bokstavparet DA først, og serien har siden vokst videre gjennom DB, DC, DD og helt fram til DP rundt 2010. Bokstavene ble tildelt av Statens vegvesen ut fra hvor kjøretøyet ble registrert første gang. Oslo disponerer hele rekken fra DA til DZ, og det er flere bokstavpar enn noe annet enkeltområde i landet.

Oslo er Norges største by og det administrative og økonomiske tyngdepunktet i landet. Her sitter regjeringen, Stortinget, departementene og hovedkontorene til de fleste store selskapene. Byen strekker seg fra havnen og kvartalene rundt Karl Johans gate ut til drabantbyene i øst og vest, og kollektivtrafikken med T-bane, trikk og buss tar en stor del av reisene. Likevel er biltettheten høy, andelen elbiler er svært stor, og bilparken skiftes ut raskere enn ellers i landet. Det betyr at Oslo har brukt opp bokstavseriene sine i et høyt tempo, og en DA-plate er derfor ofte et eldre kjøretøy enn en DN- eller DP-plate.

Et norsk skilt består av to bokstaver og fem sifre, for eksempel DA 10293. De to bokstavene angir registreringsstedet, mens de fem sifrene gir det enorme volumet av kombinasjoner som en hovedstad trenger. Serien dekker hele kommunen, fra sentrum til ytterkantene, og du finner DA-platene på alt fra varebiler i næringstrafikk til private personbiler og taxier. Fordi Oslo var blant de første som tok i bruk det nye systemet, er DA et godt utgangspunkt for å anslå alder: jo lenger ut i alfabetet det andre bokstavparet ligger, desto nyere er som regel førstegangsregistreringen. En Oslo-bil er noe folk lett kjenner igjen i trafikken.

Vær oppmerksom på én ting: bokstavparet forteller hvor bilen ble registrert første gang, ikke hvor den befinner seg i dag. En bil med Oslo-prefiks kan ha blitt solgt og flyttet til en helt annen del av landet. Prefikset følger kjøretøyet, ikke eieren, og endres aldri ved salg eller flytting. Det gir et grovt, men ekte geografisk signal som er nyttig som pekepinn, men ikke som fasit på hvor bilen kjører i dag.